mannfolkarbeid...

Vi andre i kose-kroken har fått et inntrykk av at Øystein er ganske opptatt av vedfyring. Han var en forkjemper for innkjøp av ved, og er oftest den som tar initiativ til opptenning. Jeg og Åshild tror at han ser litt på dette som hans oppgave som mann i huset.
Desverre, så går ikke denne vedfyringa alltid like bra.
Åshild betrodde meg en episode her en dag. Hun er snill og ville ikke blogge om den, jeg kunne ikke dy meg.

Øystein jobba hardt med å fyre. Det gikk ikke. Han banna litt, og la nytt avispapir på toppen av vedkubbene. Jeg legger til at vi også har tennbrikketter. Avispapiret tok fyr, og Øystein gikk opp for å gjøre noe.
Da avispapiret hadde brent opp, ble flammene borte igjen. Åshild tok ansvar, knøvlet avispapiret godt, å la det under veden. Da Øystein kom ned brandt det som bare det. Han ble strående fornøyd, og skrøyt litt av sine opptenningsevner.
"Jeg hadde ikke hjerte til å si at det var jeg som hadde tent opp, han virka så glad", sa Åshild litt forsiktig på slutten av fortellingen.

Lørdagstur

Sola vekte meg imårrest. Eller i dag om du vil. Jeg lå lenge i senga og dro meg, så kjente jeg at jeg måtte ut. Da jeg hadde stått opp nevnte Åshild tur. Så idag har vi utforsket nabolaget.

kose kroken konferansen

I helga var det kose-kroken konferansen. Det var nesten som en reunion. Deilig å møte så mange klassemennseker igjen. Masse øl, masse liv, masse pizza, masse fliring, shnabalabala over en lav sko. Tusen takk for ei gøy helg!

Håper noen andre legger ut noen litt bedre bilder etterhvert, jeg hadde ikke så mange , og ikke så brae.

Husmoremne?

De andre jobber overtid. Jeg skulle bare kjøpe en gave for mamma, så øystein dro hjem før meg. Han skulle sjekke om vi hadde det vi trengte til middagen, å sende melding med deg jeg skulle kjøpe med.
Jeg satt på bussen og hørte på musikk. Da jeg kom inn døra hjem kom jeg på at jeg skulle vært på butikken. Tok opp telefonen og så på sausbestilling fra jorem.
Jaja, vi hadde nok ingredienser til å få til et måltid forde.
Jeg starter å kokkelere. Kutter opp grønnsaker, og steker fiskepinner. Steikespaden vil ikke snu den ene fiskepinnen, så jeg tenker at jeg kan snu den med fingrene. Da klarer jeg å sette tommelen neddi panna. Det svei ganske kraftig, og det var bare å slippe det jeg hadde i hendene for å få kjølt ned.
Så er tallerkenene på bordet, og maten klar.
- Vi har ris altså, sier øystein
Det hadde jeg glemt.
Et litt skraltent måltid. Øystein er det største organisatoriske talentet jeg kjenner. I det siste har han drevet å organisert livet mitt. Bestilt fly, meldt meg på konferanse, rett og slett organisert.
Nå er han litt bekymra for at han må organisere alle måltidene mine også!