Natt-Andrea, nyttig Åshild

Andrea har det med å vekke meg når hun kommer hjem om natten, ikke at hun kommer inn på rommet mitt og skriker ÅÅÅSHILD eller setter på høy musikk eller noe sånt, nei Andrea er alt for snill til å gjøre noe sånt. MEN når hun går gjennom dører, så har hun en eller annen underlig måte å lukke dem på, som gjør at hele huset rister... Jeg har fortalt henne dette, og forbedringen kom nærmest umiddelbart. Men jeg tror ikke hun liker å komme hjem til et hus der alle sover, så nå da hun ikke lenger smeller med dører, glemmer hun nøkler, eller nøkkel (og det har bare skjedd en gang, så du er egentlig ganske flink, siden jeg skriver dette innlegget kommer jeg sikkert til å glemme min egen nøkkel i natt...)

natt til fredag drømte jeg søtt, med min pute to dyner, føslo og vinduet trygt lukket, man vil jo ikke fryse. Inne i drømmen hørte jeg ringeklokken, den var svært så livaktig. Jeg må ha våknet for jeg merket at telefonen min blinket som besatt, jeg tenkte at enten hadde den blitt gal, eller så hadde noen bestemt seg for å ringe meg midt på natten, Jeg satte meg opp. Nattlige telefonsamtaler er noe jeg ikke får så ofte, så jeg var ganske så spent på hvem det var som plinget på den tiden av døgnet...
"hei, det e andrea, æ har glømt nøkkeln, kan du lås opp?"
glad og lykkelig spratt jeg opp av sengen, her i min unyttige døsing hadde jeg endelig fått noe å gjøre, andrea ble sluppet inn, hun listet seg gjennom huset og jeg kunne sovne med et lite smil om munnen, jeg var nyttig!